Vaskekonas kamp for stemmerett – drama i valglokale på Kampen
- Kampen historielag
- 3. des. 2024
- 3 min lesing
Tekst: Ragnhild Hoel
Hva? Fikk ikke alle kvinner i Norge stemmerett i 1913, slik vi har lært? Nei, faktisk ikke. Mange av oss som fikk gleden av å høre på Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen fra Oslo byarkiv på Kampen bistro onsdag 20. november 2024, fikk ny kunnskap om både menns og kvinners stemmerettshistorie.
4. desember 1916 gikk enke og vaskekone Karoline Emilie Larsen (54 år) inn i valglokalet i gymnastikksalen på Kampen skole for å stemme til kommunevalget. Hun hadde allerede fått beskjed om at stemmeretten hennes var suspendert, men hun hadde sendt en klage og holdt på sitt: hun ville stemme. Hun hadde mottatt støtte ved to ukers sykdom, og mente hun hadde en sterk sak.
Da allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898, ble det samtidig innført en paragraf som suspenderte fattigunderstøttede fra å stemme. Dette var begrunnet i at demokratiet var truet hvis «bunnfallet» i samfunnet, løsgjengere og slubberter, folk som lå samfunnet til byrde, skulle være med og bestemme. Det viste seg etter hvert at suspensjonene rammet mange hardt arbeidende arbeidsfolk. Etter at kvinnestemmeretten kom i 1913, økte antallet betydelig, siden det var flere kvinner enn menn som fikk fattigstøtte. Ved stortingsvalget i 1915 var det så mange som 47 500 suspenderte i Norge – 4,5 prosent av de stemmeberettigede – og 2/3 av dem var kvinner. I Kristiania ble hele 8 prosent av befolkningen holdt utenfor valget. Karoline ble denne valgdagen tatt med på bakrommet, og fikk lest opp suspensjonsbrevet. Konvolutten med stemmeseddelen hennes er bevart. Klagen ble avvist, men hun anket. Dette gjorde også flere andre kvinner. Historiker Johanne Bergkvist og kulturhistoriker Unn Hovdhaugen har skrevet boka En stjerne i margen: Seks fattige kvinners kamp for stemmeretten, om Karoline og fem andre kvinner. Tittelen viser til at de som hadde mottatt fattigstøtte ble merket i valgmanntallet med en stjerne, slik at de lett kunne «lukes ut» hvis de forsøkte å stemme. Karoline var den eneste av de seks som klaget som faktisk møtte opp i valglokalet. Klagen fra de seks kvinnene ble avvist av Stortinget i 1917, men Arbeiderpartiet tok opp saken, som rammet aleneforsørgere, og krevde grunnlovsendring. Bestemmelsen om suspensjon av stemmeretten for dem som mottok fattigstøtte ble opphevet av Stortinget i 1919.
Unn og Johanne har søkt i alle tilgjengelige arkiver og hos etterkommere for å kartlegge livsløpet til disse seks fattige, modige og sterke kvinnene. I foredraget konsentrerte de seg om Karolines liv – og vi fikk innblikk i alle mulighetene Oslo byarkiv har til å finne spor, også etter vanlige folks liv. Bl.a. fattigvesenets forhørsprotokoller, kommunale folketellinger og fagforeningshistorie. Karoline vokste opp på østkanten, ble morløs som 12-åring og fikk sju barn fra hun var 24 til hun var 40 år. I 1916 bodde hun med seks barn – ungdommer og unge voksne – på ett rom i Tøyengata 47. «Gjennom livets stormer sto Karoline Emilie støtt for det hun trodde på», skriver Unn og Johanne i boka.
Rosinen i pølsa på en utrolig interessant kveld var at foredragsholderne delte ut boka si gratis til alle som ville ha. Her er fortellingen om dramaet på Kampen skole, og alt det andre om livene til Karoline og de fem andre kvinnene som sto på for at Norge skulle bli et reelt demokrati. Som forfatterne skriver i forordet: «De seks fortellingene er en del av byens hukommelse». Unn og Johanne ønsket alle velkommen til Byarkivet og de fantastiske kildene til vanlige folks liv som finnes der. Og: var du ikke på møtet, men ønsker deg boka? Bare ta kontakt med Kampen historielag!
