Vandring langs Kampens grenser
- Kampen historielag
- 25. aug.
- 3 min lesing
Oppdatert: 7. sep.

En vandring Kampen rundt
Været slo til med «indian summer» da Kampen historielag arrangerte sin vandring langs Kampens grense torsdag 4. september 2025. Historielagets Arne Kristiansen tok omkring 60 interesserte vandrere med på en innholdsrik tur, som endte med at de som hadde lyst, tok en forfriskning sammen på nylig gjenåpnete Galgen på Galgberg. Arne fortalte fra fem stoppunkter på veien:
Vi startet på Galgeberg, nær barndomshjemmene til tre kjente kampianere – Thorbjørn Egner og Einar Rose i Normannsgata 5 og billedhugger Knut Steen i Hølandsgata 7 – og nær Jordalparken, med rik idrettshistorie.

Vi gikk Hølandsgata til krysset Hedmarksgata/ Rolf Hofmos gate, rett ved Jordal Amfi. Grensen mellom Kampen og Vålerenga har variert i tid og det er fortsatt ulike meninger her. Arnes enkle svar på hvor Jordal hører til, er at Jordal er området mellom de to bydelene. Trikkestallene på Kampen ble jevnet med jorden i 1988. Stallenes offisielle navn var Vaalerengen (!) Vognstation.

Vi fikk videre høre om Rolf Hofmo (1898-1966), arbeidergutten fra Hagegata som med 7 års folkeskole fikk en enorm betydning for utviklingen av idretten i Norge. Han var sentral da idrettslaget Spartacus (friidrett og ski) ble stiftet 1920, som det første arbeideridrettslaget i Norge. AP-politikeren og idrettslederen etablerte bl.a. Norsk Tipping og var sentral i Norges Idrettsforbund. Vi gikk videre oppover Rolf Hofmos gate, fulgte jernbanelinja på utsiden og innsiden opp til Nyparken i Kampen park. Gjøvikbanen mellom Oslo Ø og Gjøvik sto ferdig i 1902.

Nyparken er en utvidelse av Kampen park, fram til Gjøvikbanens trasé. I 1937/38 kom lekeplass med uværstak, plaskedam og hvilebu. I dag er det fortsatt uvisst om kommunen vil gjennomføre sin plan om overgang over toglinja her ifm. bygging av NRK på Normannsløkka, noe som vil påvirke fotballbanen og lekeplassen. Vannreservoaret på toppen av parken fra 1886 skulle sikre drikkevannsforsyningen og var i bruk til 1945. Det ble ombygd til et nytt, grunt plaskebasseng i 1994. Damvokterboligen fra 1890 har lenge vært i bruk som barnehage.


Vi vandret videre ned Økernveien til Caltexløkka – dvs. vi samlet oss i et rolig hjørne av Heibergløkka på nedsiden av krysset. På Heibergløkken bygde professor og kirurg Christen Heiberg i 1847 en løkkebygning, et av de første hus i byen i sveitserstil. Her er nå Heibergløkka barnehage. På Caltexløkka, nederst i Tøyenparken, ligger i dag en fotballbane fra 2000, som drives av breddeidrettslaget Lille Tøyen fotballklubb. Her lå før en eldre bane, «Sørlibanen», med navn etter Sørli Idrettsforening. Caltex (fra 1968 Texaco) bensinstasjon som lå her til 1987, har gitt navn til løkka. T-banestasjonen på Tøyen ble åpnet i 1966 som en del av det nye østlige T-banenettet. Kjøpesenteret som ble anlagt på samme tid fikk navnet Tøyen, selv om mange av butikkene som lå her tidligere har Kampen-navn. Også her har grensene variert. At store deler av det som i dag oppfattes som Tøyen, vest for Kjølberggata, har vært Nedre Kampen, er det liten tvil om. (Dette har eiendomsmeglerne benyttet seg av i en tid da Kampen har en bedre klang enn Tøyen. På 1960-tallet var det omvendt!).



Arne ledet oss videre gjennom dette området, ned Borggata, til siste stopp på vandringen:
Åkebergveien v/ Politihuset. «Bayeren», Oslo fengsel avdeling B, har inngang fra Åkebergveien. Avdelingen ble del av fengselet i 1934 og var tidligere Aktiebryggeriet i Oslo. Avdelingen inneholder 10 avdelinger og baserer seg i hovedsak på varetektsinnsatte. Avdeling C, «Stifinner'n», er et tilbud til innsatte med rusproblemer. Formålet er å skape et rusfritt miljø som gir rom for læring, vekst og utvikling og avdelingen drives i samarbeid med Tyrilistiftelsen.

Arne fortalte videre om gatene oppkalt etter vikingstidkongene Sigurd, Erik, Sverre, Magnus og Håkon – og dronning Gunhild, Eirik Blodøks’ blodtøstige enke. Avslutningsvis: Noen gode argumenter for at i alle fall deler av dette området har vært regnet som Kampen, er at Kampen Janitsjar ble stiftet i Sigurdsgate 5 og at Norges mest kjent kampegutt – Knut «Kupper’n» Johannesen vokste opp i Hertug Skules gate 10. Da Arne testet vandrernes kunnskaper, kunne flere vinnertiden til «Kupper’n» på 10 000 meter i Squaw Valley i 1960 – nemlig 15.46.6!
Takk til Arne Kristiansen for en fin vandring på en varm septemberkveld!
Tekst og foto: Ragnhild Hoel