Radioamatøren Harald Schulstock

Sporene vi etterlater oss ved Eskil Hadland

Oppsummering av møtet

"Radioamatøren Harald Schulstock – sporene vi etterlater oss" het foredraget Eskil Hadland holdt på Kampen Bistro onsdag 19. november 2025.

"Jeg heter Harald, og bor på Slottet", kunne Harald Schulstock si, med et lite smil. Han bodde nemlig i Norderhovgata 38, den høye fireetasjers murgården øverst mot Kampen park, med Brinken rett nedenfor, med praktfull utsikt over parken og byen. Her bodde han mye av sitt liv (1898-1979), og på loftet var han en ivrig radioamatør.

Lydhørt publikum til radioamatør Schulstocks livshistorie. Foto: Amund Eriksen

Sommeren 2024 fant Eskil Hadland (også glad radioamatør), to støvete esker med 1200 «radioamatør-kort», på ryddedugnad i Oslogruppen av den landsdekkende organisasjonen Norsk Radio Relæ Liga (hvor han har sin daglige, profesjonelle jobb – for radioamatørene i Norge). Slike kort blir brukt til å bekrefte radiokontakt mellom radioamatører, og de inneholdt opplysninger om partenes kallesignal, dato og klokkeslett, frekvens m.m. Nesten alle disse kortene var adressert til Harald Schulstock på Kampen.

Hvem var han? lurte Eskil på. Dette ble starten på et omfattende "detektiv-arbeid", som til slutt avdekket mye av livet til en av Norges tidligste radioamatører. Eskil uttrykte håp om at minnet etter Schulstock ville leve videre lenge på Kampen. En rekke kilder ble brukt i tillegg til sporene på radiokortene; blant annet Digitalarkivet og Nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket.

Etter at Harald ble født i1898 bodde Schulstock-familien i Normannsgata 9, men ved folketellingen i Kristiania i 1907 er de i Norderhovgata 38, det såkalte "Slottet". Harald vokste opp med to brødre og ble konfirmert i Kampen kirke. "Kampeslottet" ble bygget i 4 etasjer i 1895, med moderne leiligheter med stue, kjøkken, kammers og soverom. Men toalett i trappeoppgangene kom ikke før i 1937, og bad mange tiår senere.

Harald var trolig til sjøs på 1920-tallet, eller «noen runder på havet». Tidlig i 1930 er han arrestert for offentlig fyll. Han skal da ha vært byselger, og beskrives med tatoveringer på underarmene, blant annet våpenmerke med to løver, skjold, krone og teksten «Alt for Norge» på venstre underarm. Ekte norsk sjømann, med andre ord! Faren dør i 1934, og ikke lenge etter flytter Harald Schulstock tilbake til barndomshjemmet. Han begynner som radioamatør/lytteamatør, forlover seg, gifter seg og får en sønn. Trolig ble interessen for amatørradio trigget av en nabo i Norderhovgata 36B, som hadde laget og brukt et krystallapparat.

Foredragsholder Eskil Hadland viser bildet fra Kampen park 8. mai 1945, tatt av Ragnvald B. Sæther, som bodde i Norderhovgata 36. Som en av de få som hadde radio, satte Harald Schulstock en høyttaler i vinduet så alle kunne høre, og tilstrømmingen var stor. Foto: Amund Eriksen

Eskil gikk kronologisk gjennom en del radiokort (QSL-kort, på stammespråket). Det første er fra 1935, så da startet lidenskapen for radiokommunikasjon, først som lytteamatør uten tillatelse fra myndighetene til å sende, senere også med lisens til dette, med kallenavn/kallesignal LA1FA. I 1939 var han en av 210 personer i landet med slik lisens. De første lyttingene skjer i Oslo, senere utvides horisonten til utlandet – og så verden rundt.

Med 2. verdenskrig kom først sendeforbud i det nøytrale Norge like etter krigsutbruddet i Europa i september 1939, deretter tysk beslagleggelse av sendeutstyret umiddelbart etter invasjonen i aprildagene i 1940, ved lokalt politi ledsaget av tyske offiserer. Ikke desto mindre var Schulstock freidig nok til noen dager senere å be om å få sendeutstyret sitt tilbake – og fikk det! Utrolig.

Harald Schulstock i aksjon, på loftet i Kampen slott (fra artikkel i Amatørradio, 1972)

Under krigen var han radiotekniker, delvis på egenhånd. Blant annet via politiavhør etter krigen vet vi noe om hva han gjorde disse årene. Alle sendeamatører måtte regne med at de var under oppsikt, og måtte være forsiktige. Likevel bygget Schulstock en "Jøssingmottaker" til seg selv, og ga nyheter videre til bekjente. Han bygget også flere slike mottakere og solgte til illegal bruk. På et tidspunkt ble han bedt om å gjøre arbeid for en virksomhet i Folketeaterbygningen, som viste seg å være Teknisk kontor i NS' Propagandaavdeling!

Han fikk greie på at det var Hjemmefronten som ønsket en installering "for senere bruk", og Schulstock arbeidet der en periode. Han oppdaget at han ikke kunne funnet et tryggere sted å lage "Jøssingmottakere", så dette fortsatte han med noen måneder til, til han måtte slutte. Antakelig fordi NS-medlemmer skulle ha forrang til å jobbe der. I avhøret etter krigen benektet han å ha gjort noe som gavnet NS. Han mente tvert imot at det var "landsgavnlig". Han arbeidet med fremstilling av grammofonforsterkere (som antakelig også kunne brukes til illegale sendinger), og sendere for Hjemmefronten, til krigens slutt.

Fredsbål på blendingsgardiner i Kampen park 8. mai 1945, fotograf Ragnvald B. Sæther. I Kampenkalenderen 1995 skriver fotografens nevø Roger Gulbrandsen (den gang ti år) om de voksnes feiring av friheten, «med bål, flagg og glede». Og barna fikk være med.

Etter krigen lever Schulstock sitt hverdagsliv. Hans mor dør, hans bror dør, og han gifter seg på nytt (første ekteskap var over for lenge siden). I 1958 oppgir han å ha ca. 8000 kontakter med over 1600 ulike amatører. Han blir honnørmedlem i Norsk Radio Relæ Liga, NRRL i 1967. I et intervju med medlemsbladet Amatørradio i 1972 forteller han at “enkelte amatører forsvinner fra sendinger når de gifter seg, og det virker som det ofte er noe feil med enten gubben eller kjerringa”. Men det gikk an å kombinere ekteskapet og radioamatørvirksomhet, og selv hadde en alle tiders kone.

Det siste kortet i samlingen er fra 1978, og han døde i 1979, 81 år gammel.

Her sluttet naturlig det interessante foredraget. Under visningen av bildene fra 8. mai 1945 (radiolyttende folkemengde og bålbrenning) hadde vi hørt en stemme fra salen som sa: "DER VAR JEG!" Dette var Unni Årøy (født Sutter).

Unni Årøy, tidsvitnet fra 1945 og fornøyd tilhører og deltaker, sammen med foredragsholderen Eskil Hadland. Foto: Amund Eriksen

Hun var ti år den gangen, men husket det godt. Nå reiste hun seg og fortalte entusiastisk litt mer om opplevelsene fra denne dagen. Hun husket særlig de glade voksne, og festen, og innsatsen med å brenne blendingsgardiner. Hun vokste opp i Sonsgate 3, giftet seg med en mann fra "Slottet" og fikk sønnen Lars-Erik Årøy, som også var med på kveldens møte i historielaget.

Referenten/jeg fikk så ordet, og sa jeg skulle hilse fra Kampen-entusiasten og ildsjelen Robert Lorange, som ikke rakk kveldens møte takket være forsinket tog. Robert hadde truffet Harald Schulstock blant annet i forbindelse med styrearbeidet i Kampen Vel midt på 1970-tallet. Robert var leder, og Schulstock medlem i styret (sammen med Terje Kalheim, Turid McAdam, Terje Berner, Frøydis Torstensen og Gunnar Brunborg). "De gamle" hadde stått mot "de unge" i den store kampen om en byutvikling med sanering eller rehabilitering.

Og den da gamle Schulstock hadde helhjertet vært med på de unges side! På ett minneverdig møte hadde Schulstock i kraftige ordelag irettesatt de han var uenig med i denne saken. Både Robert og jeg husker ellers Schulstock som en vennlig og omgjengelig mann, som det var hyggelig å være sammen med. Terje Berner og Robert minnes også å ha fått være med ham opp i radio-hulen på loftet, og sett anlegget på nært hold. Eksklusivt!

Stor takk til foredragsholder Eskil Hadland for godt detektivarbeid og glimrende foredrag!

Tekst: Amund Eriksen