DE REISENDE
- Kampen historielag
- 22. sep.
- 4 min lesing
Oppdatert: 14. okt.
Oppsummering fra foredraget
Kai-Samuel Vigardt, slektsforsker med dype røtter på Kampen, holdt et engasjerende og sterkt foredrag om romanifolket/taterne – også kjent som de reisende. Vigardt har vokst opp med begge foreldre fra romanifolket og han bor fortsatt her i området. Han delte innsikt fra flere hundre års historie – inkludert egen familiehistorie, som går flere generasjoner tilbake på Kampen. Et vanlig mønster for de reisende var å reise i den varme årstiden og være bofaste i den kalde. Mange var på bygdene, men også noen i arbeiderbydeler, som Kampen. Det har altså lenge bodd folk på Kampen med denne bakgrunnen. Vigardt anslo for eksempel at omkring 100 var døpt i Kampen kirke (altså fra 1882 til i dag).
Romanifolket/taterne/de reisende har røtter tilbake til India for over 1000 år siden, og en 500 år lang historie i Norden, tidligst i Danmark fra 1505, Sverige fra 1512, og i Norge fra 1540. De reisende har drevet med handel, håndverk og musikk, og en rekke andre yrker. De har gått på sine ben, båret med seg det de hadde, eventuelt kjerre til å dra for hånd. Etter hvert ble det hest og kjerre, båt og bil. Hest var lenge viktig for de reisende. Følgelig forbød staten dem å bruke hest på den måten i 1951 (med et vikarierende motiv i form av dyrevern).
Norske myndigheter ble tidlig opptatt av at minoriteter måtte registreres (for å få oversikt over dem) og motarbeides! En privat stiftelse kalt Norsk misjon blant hjemløse (1897 – 1980) fikk i oppgave av den norske stat å integrere romanifolket/taterne i det norske samfunnet, blant annet gjennom arbeidskolonier og barnehjem. Målet var å utslette deres særpreg, og gjøre dem “norske”. Dette pågikk lenge, og senest i 1963 ble en bestyrer av en arbeidskoloni sitert med følgende uttalelse i Norsk Ukeblad: «Det vi gjør er bevisst å utrydde et folks egenart, deres språk, deres livsform. Vi prøver å løsrive dem fra forbindelsen med slekten, som de tidligere har følt seg knyttet til med sterke bånd.»
Foredragsholderen ga oss en rekke eksempler på hvordan fornorskning/assimilering, tvangssterilisering, Tukthus, fengsel, tvangsplassering på barnehjem, arbeidsleir, språklig diskriminering mv. ble gjennomført, med fremmedgjøring, frykt, rettsløshet, traumer for livet og enorme andre skadevirkninger underveis, og frem til i dag. Kort sagt: det er ikke en pen historie. For eksempel gjorde løsgjengerloven fra 1907 det lettere for Misjonen å ta barna. Det er anslått at mellom 1900 og 1960 ble mer enn 1500 reisende barn tatt fra foreldrene, som tiltak for å bryte ned deres liv og kultur. Dette utgjorde omtrent 1/3 av alle barna. “De er reddere for prester enn djevelen sjøl”, ble det sagt; barna løp og gjemte seg når presten kom. Det er konstatert en betydelig overdødelighet blant de reisende, sammenlignet med gjennomsnittet av personer i samme alder og kjønn. I en gruppe født 1951 – 1955 ble det funnet mer enn fire ganger den gjennomsnittlige dødeligheten, med mennene som mest utsatt
I 1998 ba norske myndigheter og Kirkemøtet om unnskyldning for overgrepene mot romanifolket/taterne. Den norske Helsingforskomiteen mente i 2009 at dette nærmest hadde vært et forsøk på folkemord!
I Norge har vi nå i nyere tid fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolket/taterne. Alle er beskyttet av lover og konvensjoner som bygger på prinsippet om menneskerettigheter, likebehandling og ikke-diskriminering. I tillegg til at de er helt vanlige norske statsborgere, og en del av den norske kulturarven.
Som slektsforsker er foredragsholder Vigardt opptatt av tilgangen på kilder. Reisende er med i alt det vanlige av registre i samfunnet, og mange ulike arkiv har godt kildemateriale. Kommunale folketellinger, Fattigvesenets hjemstavnsforhør og dagbøker, kirkebøker, rettsprotokoller, Helserådets fødsels- og dødsmeldinger, og ikke minst avisene, med opplysninger om livshendelser, levekår, slektsforhold, bosteder og yrker. I Kristianias arbeiderforsteder som Kampen og Vålerenga bodde mange i leiegårder hvor de drev verksteder, og hadde vanlige yrker som metallarbeidere, blikkenslagere og knivsmeder.
Og hvor mye av aktuelt kildemateriale er det mulig å finne på internett, tror vi? Forsamlingen kom med forslag. Men nei – ikke 30 %, ikke 20%, men ca 5 %, fortalte Vigardt oss. Resten må en finne der de er, fysisk, rundt omkring i hele landet. En god påminnelse om at “ikke alt er på nett”! Gjennom foredraget viste Vigardt oss mye informasjon og innhold fra det ene arkivet etter det andre.
Spørsmål fra salen til slutt: Er Norge en versting i Europa? Kai-Samuel Vigardt ga ordet til en annen i salen, nemlig sin samboer og med-ekspert, Johanne Bergkvist, som sa at dette er det vanskelig å svare kort på, - men ja; Norge hadde en hard assimilerings-politikk overfor reisende fra i hvert fall 1887, som innebar en systematisk dårlig behandling over lang tid. Til tross for norske statsborgerskap ble de varig og systematisk utsatt for overgrep, omtalt av flere som nesten forsøk på folkemord. Et forsøk på en slags “endelig løsning” på tater-plagen. Under annen verdenskrig ble ca 1 million drept, i en ekstrem versjon av det mange nasjoner, inkludert Norge, drev med – over lang tid.
Det ble også spurt om sanger og musikk. Mange sanger er laget om reisende, samt av reisende, ofte veldig personlige. Fengselsliv og soldatliv var mulige temaer. En rekke musikere ble nevnt (ingen nevnt her, ingen glemt...). Hva skulle en kalle musikken når begrepet “reisende” ble foretrukket? Enighet om at “reisendemusikk” ikke lyder like bra som “sigøynermusikk”. (Ikke glem Django Reinhardt!)
Berit Nyland fortalte fra bakre benk om sanger hun husket fra barndommen, og plutselig avsang hun spontant opptil flere vers, der og da (som hun ikke hadde tenkt på siden den gangen)! Godt innslag!
Historielagets Arne Kristiansen ledet som vanlig møtet på hyggelig og god måte. Omkring 35 interesserte deltakere møtte opp i Bydelshuset denne kvelden. Og de fleste av oss fikk nok tilført mye ny kunnskap - også om vårt eget nærmiljø. Takk til en veldig god foredragsholder!
