Trikkestallene
- Kampen historielag
- 10. mars 2008
- 2 min lesing
Oppdatert: 27. jan. 2024
Tekst: Christian Christensen (CC)
Trikkestallene på Kampen ble jevnet med jorden i 1988. De lå i Hedmarksgaten som inntil Kampen ble innlemmet i Kristiania (1887), het Søndre Østerdalsgade i Aker. Bemerk at stallenes offisielle navn var Vaalerengen Vognstation.
Byggherre var Kristiania Sporveisselskab, etablert i 1875. Dette startet med hestetrukne vogner. Etter elektrifiseringen, da sporveien fikk det populære navn “Trikken”, var selskapets vogner grønnmalt, men Kristiania Elektriskes var blå og Kristiania Kommunale Sporveiers røde.
I følge fotografiet av vognstasjonen, som vi har fått av Trikkemuseet på Majorstuen, stod hallene ferdig reist i 1922. Museumsfolkene er i tvil om årstallet er riktig. Muligens ble stasjonen tatt i bruk tidligere. En delegasjon hadde studert trafikkproblemer i USA og var kommet til at tak over hallene var unødvendig fordyrende. Klimaet på Kampen viste seg å være noe helt annet enn i de amerikanske byene studiene var foretatt. Tak ble bygget!
Det var pensespor i Hedemarksgaten helt opp til Kampen skole. Paradoksalt nok kunne ikke Kampetrikkens vogner kjøres direkte fra endestasjonen i Brinken og fram til stallene. I følge kampianeren Harry Martinsen måtte disse kjøres ned til Grønland og opp Schweigaards gate før de kom hjem til Vaalerengen Vognstation på Kampen. Han forteller også om den posisjon trikkeførerne hadde i lokalmiljøet; alle kjente dem, og de fleste hadde populære kallenavn. De var også fortrolige med sitt klientell, og kunne ofte drøye en smule på endestasjonen eller et stoppested for å få en fast kunde med til vedkommendes arbeidssted i rett tid, en tidlig morgentime.
Også Kampens natteravner kunne gjøre bruk av omkjøringen til vognstasjonen, sier Martinsen. Selv om siste trikk var gått fra sentrum, hadde man mulighet for å bli med vognen “ikke i rute”, som skulle frem til Hedmarksgaten for natten. Vognstallen hadde ingen funksjon etter 1968, da var så vel Vålerengen som Kampen blitt “trikkeløs”.
