En minnerik Kampen-vandring med Byantikvaren i Oslo 17.sept 2026!
Vått og surt vær stoppet ikke de omkring 90 frammøtte til vandringen historielaget arrangerte sammen med Byantikvaren i Oslo i går, 17. september 2026. Vandringen inngikk i en serie byvandringer Byantikvaren har tatt initiativ til i feiringen av sine 70 år: «På by’n med Byantikvaren – vandring i hver bydel!». Vandringen ble ledet av et sterkt lag: Per David Martinsen, Tove Solbakken og Hanne Torkildsen fra Byantikvaren og Robert Lorange og Arne Kristiansen fra Kampen historielag.
Vi startet i ly under de japanske kirsebærtrærne foran Kampen kirke: Fra omkring 1860 vokste trehusbebyggelsen på Kampen fram rett utenfor Kristianias bygrense, der det tidligere hadde vært jordbruksland. Området mellom Galgeberg og Kampen kirke er fortsatt preget av denne selvgrodde forstadsbebyggelsen.
Kampen ble del av hovedstaden ved byutvidelsen i 1878, og det skjedde en rivende utvikling de neste tiårene. En (beleilig?) brann i 1879 ga tomt til Kampen kirke (1882), bydelen fikk politivakt, skole, drikkevann fra trykkbasseng i Kampen park og gatebelysning. Den første reguleringsplanen kom i 1888, og området fra kirken og nordover fikk klarere kvartalsstruktur.
Vi fikk høre at den mye omtalte «murtvangen» som satte inn etter 1878, ikke var så absolutt som mange tror – det ble åpnet for trehus i definerte områder, og i praksis hadde Kampen tilsvarende regler som naboområdet i Aker. (Bøgata 3, som er fredet, er f.eks. bygget i 1889.) Men det meste ble bygget i mur, og i 1890-årene kom store leiegårder. Ny bebyggelser er kommet til gjennom 1900-tallet. På 1960- og 70-tallet var det storstilte planer om riving og bygging av blokker på hele Kampen – dette ble forhindret, ikke minst takket være engasjerte innbyggere.
Første gårdsrombesøk var hos Stig Berg, som bor i Normannsgata 48, og vokste opp rundt hjørnet i Kampengata 17. Hans familie er nå 6. generasjon på Kampen! Da han kjøpte huset i 1980 var tilstanden dårlig, preget av rivingsplanene, men han har gradvis satt i stand huset fra 1862, som med hage og uthus nå er fredet.
Det ble et uforglemmelig møte med Stig Berg, hans gårdsrom og verksted!
 |  |
Både Vålerenga og Rodeløkka ble regulert til bevaring på 1980-tallet, men ikke Kampen. Historielagets inntrykk har vært at Kampens bebyggelse den gangen ble vurdert som for sammensatt og lite enhetlig. Interessant nok fortalte Byantikvaren at de i 2017 måtte til Kampen for å finne virkelig gode enkeltobjekter for fredning (Bøgata 3 og Normannsgata 48).
Vi gjorde en stopp i krysset Kampengata/Bøgata, hvor Byantikvaren fortalte om det pågående arbeidet med å omregulere kvartalet mellom Bøgata, Kampengata, Normannsgata og Kampen kirke til hensynssone for bevaring av kulturmiljø. (De to nevnte freda husene ligger allerede i dette kvartalet.) Målet er å sikre det sårbare og historiske trehusmiljøet samt tidlig forstadsbebyggelse mot uønsket fortetting og nybygg i hagearealene. Arbeidet ble utløst av søknad om nybygg i en hage. Planen ventes å bli vedtatt etter nyttår. Kvartalet inneholder tre typer bebyggelsesstrukturer som viser ulike faser i byutviklingen, og som går igjen på hele Kampen: det selvgrodde, det frittliggende med hager og det kvartalsregulerte. De fem ekstra godt bevarte husene vil få et strengere vern, men hele kvartalet (boliger, uthus, bakgårder og hager) har verdi som del av det helhetlige miljøet.
Neste gårdsrombesøk var i Norderhovgata 1-5, på Kampen bare kalt Familiekroken. De store trehusene fra 1876 var også preget av manglende vedlikehold pga. rivingsplanene da de ble rehabilitert omkring 1980.
Da ble fire leiligheter ombygd til en i hver etasje. Beboer Inger Sandberg fortalte blant annet at huset hun bor i rommer tre voksne og to barn i dag – i 1900 skal det ha bodd omkring 100 mennesker der! Gårdsrommet, som tidligere hadde utedoer og var oppdelt med gjerder er i dag åpnet opp til et vakkert felles uterom.
Siste stopp - mens mørket falt på - var i Normannsgata borettslag (OBOS) fra 1989 i Normannsgata 32-36.
Robert var arkitekt og drivkraft bak prosjektet, som tok utgangpunkt i to gamle bygninger med 7 leiligheter og endte med til sammen 41 leiligheter og omfattende nybygg. Bebyggelsen er utformet med vekt på at den på en naturlig måte glir inn i Kampens varierte byggeskikk, med tanke på volumer, høyder og materialer, men har samtidig moderne elementer, som balkonger i stål, og parkering under bakken.
Byantikvaren ga uttrykk for at disse nybyggene fungerer svært bra i det helhetlige miljøet på Kampen, og skjønte godt at beboermassen i dette borettslaget er svært stabil!
Tekst og foto: Ragnhild Hoel
