Kontorsjefen
- Kampen historielag
- 26. apr. 2018
- 2 min lesing
Oppdatert: 4. mai 2024
Tekst: Lasse Solberg
Da Rolf Hofmo døde i 1966 skrev Dagbladet: ”En kan si at idrett, friluftsliv og film ble Rolf Hofmos favoritter. Og han brukte ikke lydløst kjøretøy der han ville ha sine hjertesaker igjennom, og i mange tilfelle var han rene bulldoseren”.
Rolf Hofmo, som ble født i Hagegata i 1898, er arbeidergutten som med 7 års folkeskole ble en av historiens mest vellykket embedsmann. Ingen annen enkeltperson i Norge har betydd så mye for utviklingen av idretten i landet vårt. Han hadde ideene om dannelsen av de viktige institusjonene Norsk Tipping AS og Statens ungdoms-idrettskontor (STUI). Han ble selv den mektige kontorsjefen i STUI og nestleder for styret i Norsk Tipping de siste 20 årene av sitt liv. Samtidig var han viseformann i Norges Idrettsforbund. I dagens samfunn hadde det selvsagt vært umulig inneha slike verv og stillinger samtidig, men dengang så få eller ingen noen problemer med det.
Som kontorsjef i STUI fordelte han tippemidler og det resulterte i hundrevis av svømmehaller, idrettsbaner, lysløyper og samfunnhus. Han kjempet sterkt for at Jordal Amfi skulle bygges til OL 1952 og han realiserte Frognerbadet og Munchmuseet til Tøyen. Ekebergsletta ble sikret for idrett og rekreasjon.
Begrepet den politiserende embetsmann er ofte brukt om Gerhardsen-periodens byråkrater. Rolf Hofmo var en av de største. Han var også en meget spesiell person, egenrådig, sta og kranglevoren. Han ønsket, ville og fikk som oftest rett. Han levde og virket i en tid som ga ham mulighet til å gjennomføre sine prosjekter og med resultater som vi stadig omgir oss med. En gate på Kampen er oppkalt etter Rolf Hofmo.
Kilde: Arne Kvalheim "Rolf Hofmo. Et liv i idrett og politikk." Gaidaros 2016
