Familien Gundersen
- Kampen historielag
- 1. jan. 2022
- 2 min lesing
Oppdatert: 22. mai 2024
Tekst: Kari Korbøl
Brinken 31 ligger på hjørnet av Nannestadgata og Brinken. I dag er det Omsorg+ som har denne adressen. Det gamle huset som lå her på hjørnet, var kanskje mest kjent for sitt lille dueslag som sto ute i hagen godt synlig for alle som gikk opp bakken mot kirken. Huset i Brinken 31 ble revet på 1970-tallet, Oslo kommune trengte eiendommen til uteområde for gamlehjemmet som lå lenger inn i Brinken.
Bildet som er tatt rundt 1905, viser interiør fra huset i Brinken 31 og slaktemester Carl Gundersen og frue Nathalie med ti barn. Det er fra venstre Rudolf, den kjente skøyteløperen med europa- og verdensrekord på 500 meter, Ragnhild, Valborg, Aksel, Constance, Henry, Reidar, Martha, Nicolay og Solveig.
Carl ble født i Østre Aker i 1840. I hans borgerbrev fra1877 framgår det at han har ”begjærede sig meddelt Borgerskab som Slagter i Christiania”. I 1875 kjøpte han Brinken 31, og huset var i familiens eie i 101 år fram til1976. I følge Folketellingen for Kristiania i 1900, bodde det 12 personer i Brinken på til sammen 7 rom, trangboddheten var ikke påtrengende for denne familien. Kanskje hadde de en ”stasstue” som kunne brukes til fotografering. Ut fra dette bildet kan vi neppe trekke noen andre konklusjoner enn at det er en stue og den ble i alle fall brukt til fotografering.
Det var store sosiale forskjeller i boforhold på denne tiden i Kristiania. I Bjarne Hodnes bok «Oppvekst i Kristiania» skriver han om boforholdene:
Alminnelige folk bodde dårlig som regel. Et værelse og kjøkken var det alminnelige selv om ungeflokken var stor, men den som ville være noe og holde en viss status og posisjon i andres øyne, hadde 3 værelser og kjøkken, men da måtte det ene rom være stasstue og stå der ubrukt til pynt som tegnet på noe litt bedre enn andre.
Beboerne i Brinken, dvs. far og sønner, var håndtverkere. Folketellinger viser yrker som kvæghandler, mekanisk arbeider, elektrikerlærling, cigarlæggerlærling, murer. Historiker Jan Eivind Myhre skriver bl.a. at: «Mange (håndverkere på midten av 1800-tallet) hadde et rimelig håp om å kunne starte for seg selv og bli mester og borger. I 1880-årene var et slikt håp sjelden berettiget. Håndverksloven av 1866 gav riktignok alle myndige menn rett til borgerbrev på håndverksdrift, men det færreste hadde all den kapital som trengtes til å starte på egen hånd i det nye industrialiserte håndverket.» (s. 442)
