Kampetrikken i norske revyviser
- Kampen historielag
- 30. apr. 2015
- 2 min lesing
Oppdatert: 26. apr. 2024
Tekst: Ragnhild Hoel
Kampetrikken var i 60 år et kjært innslag i bybildet, og lever videre i norsk revy- og visehistorie. Trikkevisa (Bare døtt på!) fra 1942, som Finn Bø skrev sammen med Bias Bernhoft, slo an med det samme. Den ordkjappe visa ble Arvid Nilssens gjennombrudd som revyskuespiller. Bø var en av Norges fremste revyforfattere og en mester i å fange ”Oslo-tonen” i sine tekster.
Bø hadde for øvrig stor suksess med tekster for Kampens egen Einar Rose. Den danske revyvisa Jacobsen ble opprinnelig sunget av Erika Voigt i Dagmarrevyen i 1948. Da Arne Svendsen skrev sin norske tekst i 1961, hadde Kampetrikken blitt lagt ned året før. Like fullt – slik starter den: ”Det var på en Kampetrikk det hendte, like ved Gunerius’ magasin…”. Det som starter med at sjarmøren Jacobsen spanderer trikkebilletten, utvikler seg til blåbærtur med skjebnesvangre følger…
Her er to vers av Trikkevisa (linje 12 gikk 1940-60 mellom Kampen og Majorstua):
Dem kaller meg Nikken, jeg er ansatt på trikken på linje 12 som konduktør. Jeg b’yner om morran, og før sto jeg foran, men nå står jeg bak og roper: “Kjør!” Jeg stapper og stuer inn jenter og fruer med kofferter og barnevogn, og bønder med tiner og unger som griner, dem står så tett som torskerogn. Jeg fløtter på snurper og døtter på hurper, og trøkker dem både hist og her, jeg vasser i skælker og bikkjer og kjælker: “Gå lenger inn i vogna der!”
Bare døtt på! Bare klem på! Vi må se å få opp tempo! Virru ha med deg madammen får’u ta og klapp’a sammen! Bare pøs på! Bare hell på! Vi må ha et dussin tel på! Ikke stå og protester, men bare tramp dem ner! Kjør! (…)
På retur til Kampen vi setter opp dampen til flere tusen réaumur, vi sklir og vi skrenser, gir fanden i penser og holdeplass og trafikkfyr. Og rutene skrangler, vi sjangler og hangler på to hjul over Vat’lands bro, jeg banner og veksler og spytter ut jeksler og gir igjen og tørker blo’! Og kjerringer syter, dem bokser og bryter og flyter inn og tyter ut, jeg kryper på knærne, dem skriker som gærne: “Den konduktør’n han er en stut!”
Bare gå på’n! Bare trå på’n! Hvis du er for kort så stå på’n! Hvorfor faen skal den tassen fly omkring og ta opp plassen? Bare kvæl’n! Bare kværk’n, denna vesle sure stælken! Bare slå’n ihjæl, for vogna går allikevæl. Kjør!
