Fra Stutthof til Norges Skiforbund
- Kampen historielag
- 25. juni 2011
- 1 min lesing
Oppdatert: 13. apr. 2024
Tekst: Per Jorsett
Roar Antonsen var en tid tilbake en av landets mest profilerte skiledere. Hans fremste tillitsverv er selvsagt presidentvervet i Norges Skiforbund. Han har vært formann i Sørli Idrettsforening og var allerede i 1952 billettsjef under de olympiske leker i Oslo i 1952.
Tross alt arbeidet innenfor ulike organisasjoner vil Roars navn være uløselig knyttet til de minnerike sommer hopprennene på Ola Narr og i Hamstead Heath i London. Landets beste hoppere var med i Oslo og samlet 50. 000 tilskuere. I London i 1950 ble rennet overført direkte på TV.
I sine yngre dager var Roar en dyktig skiløper med bl.a. 1. Premie i kombinert i AIF- mesterskapet og han vant også et mønstringsrenn i slalåm i 1939.
Roar Antonsen var på neutralitetsvakt på Evjemoen da krigen kom til Norge. Han kom aldri i kamp og måtte overgi seg til tyskerne og dro hjem. Etter september 1941 kom han med i motstandsarbeidet og ble arrestert to uker før han skulle gifte seg. Mens han satt på Grini, fikk han vite at han var blitt far til tvillinger, to jenter. I 1944 ble han sendt til Stutthof i Polen. Da krigen nærmet seg slutten, ble leiren tømt og fangene sendt ut på “dødsmarsj” gjennom Polen og Tyskland. St. Hansdagen 1945 satte endelig Roar Antonsen bena på norsk jord. Tre års fangemareritt var over! Og det første som møtte ham var to tre år gamle tvillingjenter med hver sin blomsterbukett i hånden. Pappa var kommet hjem!
På bildet nederst ser vi Roar med gullvinnerne fra OL i 1964 med sine fruer i Rådhuset.
