Eter'n
- Kampen historielag
- 2. sep. 2019
- 1 min lesing
Oppdatert: 30. apr. 2024
Tekst: Kari Korbøl
Bildet under er fra 1953, og det er sikkert mange som kan kjenne seg igjen på bildet eller kjenner igjen situasjonen. De fleste elevene som gikk på Kampen skole møtte opp en snau time før undervisningen startet for å spise frokost sammen i den store spisesalen. Her ble det servert skonrok eller knekkebrød og vanlige brødskiver med ost, syltetøy, leverpostei eller rogepostei. Det var melk, og til slutt frukt eller grønnsak.
Elevene marsjerte inn klassevis under kyndig anvisning fra tilsynslærerinnen med høy, streng stemme og en stor bjelle til hjelp. Det var ikke lov å snakke sammen, og hendene måtte være rene. De eldste elevene fikk sitte øverst i salen, og «småungene» satt naturligvis nederst. Alle måtte spise opp maten sin som var porsjonert ut til hver, og for de ekstra sultne var det selvfølgelig mulig å få mer. Ugreit var det for dem som ikke klarte å spise opp alt. Det går historier om klamme brødskiver med geitost i underbuksa! Skolebespisning var i utgangspunktet tenkt for spesielt trengende. I 1917 ble den gratis for alle, men dette ble innskrenket igjen i 1927. Den første formen for skolebespisning var varm middag etter skoletid, men mange unger satt med tomme mager om morgenen. Den aktive sjefen for skolelegevesenet dr. Schiøtz argumenterte for et brødmåltid først på dagen. En prøveordning ble innført på Vålerenga skole i 1929, på Kampen ble den innført i 1930, og den såkalte Oslo-frokosten ble innført for alle skolene i 1932. Det var et bidrag til folkehelsa, og den ble kopiert en rekke steder i inn- og utland.
