Om teglverkene på Bistroen

Tekst: Lasse Solberg

Førti stykker møtte opp på Bistroen i går da Claes Lampi fortalte om teglverkene langs Hovinbekken rundt 1900.Claes Lampi er utdannet statsviter og har lang erfaring med bygningsvern. Han spesialisert seg på historiske teglverksprodukter, driver rådgivning om vern og bruk og har etablert nettsiden teglverk.no.

Claes Lampi og Odd Ristesund (2015) | Foto: KHL

Spesielt interessant for oss på Kampen var historien om Jordal Tæglverk (1840-1914). Kampen ble kalt “teglverksarbeidernes bydel” og mange jobbet nede på verket som lå der hvor det senere ble Jordal Idrettsplass. Storhetstiden for verket varte frem til 1899, da boligkrakket i Oslo kom. Verket laget murstein, takstein og drensrør. Arbeidet for de ca 40 som jobbet der var sesongbasert, leiren ble gravd ut da snøen hadde gått, tørket om sommeren og støpt på høsten.

Jordal teglværk med Kampen kirke bak (1912) | Foto: Vålerenga historielag

Etterspørselen på murstein sank dramatisk da krakket kom 1900 og virksomheten opphørte i 1914. Etter det ble idrettsplassen opparbeidet og ble en fint sted for bydelens ungdom, sommer som vinter. Senere ble gropa der man gravde ut leire, stedet der Jordal Amfi ble bygget til OL i 1952.

Arbeidermesterskap for kvinner på Jordal Idrettsplass (1933) | Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Det var på det meste 400 teglverk i Norge og 40 i Oslo. I 1971 ble det siste, i Oslo, nedlagt.

PS. Les også Odd Ristesunds artikkel om Hovinbekken og industrien under på denne siden.