Julekveld på Kampen
- Kampen historielag
- 18. des. 2010
- 2 min lesing
Oppdatert: 19. feb. 2024
Tekst: Anne Stordal
Bildet er tatt under krigen og viser mamma, pappa og en tante og er tatt fra den tiden vi kun bodde på 2 små rom og kjøkken. Spisestuen er ca 10 m2 og har spisestuemøbler i lys eik med uttrekkbart bord.
I julen ble det dekket til 8 – 10 personer her, så når vi alle var benket ned var det neppe mye gåplass. Ellers 5-armet lysekrone midt over bordet, i julen dekorert med en bjelle i pappmasjé, hvit med glitter som skulle forestille snøkrystaller, røde bær og litt grønt, hengt opp med rød sløyfe. Litt lenger ned i rommet sto gjerne mors symaskin, en slik med bord, pyntet med en nisselandsby med hus laget av pappesker, nisser, sleder og reinsdyr laget av piperensere, skøyteis laget av speil og det hele dekket med hvit bomullsvatt.
Julens forberedelser startet med hovedrengjøring. Tak og vegger ble vasket, vinduer pusset, ryer og gulvtepper banket. Lukten av grønsåpe, Joni møbelpuss og Blue Star metallpuss, samt bonevoks fylte huset i adventstiden. Så startet kakebaksten. Hjemme var smultringer og fattigmann viktigst, samt mors i familien "berømte" fyrstekake.
Vi kjøpte halv gris fra pappas familie. Den ble til koteletter, ribbe og medisterkaker til jul, samt skinke, knoker og bog som ble lagt i saltbalje i boden, for senere å bli spekeskinke og suppekjøtt.
Juletre og nek kjøpte vi i hagen med dueslaget, bak gjerdet i Nannestadbakken.
Og så bar det til Emily, for innkjøp av julegleder, samt krans og gravlys til grava. For på lille juleaften måtte vi til Vestre gravlund, for å pynte og tenne gravlyset. Så ble juletreet pyntet og pappa laget surkål, det var hans bidrag til juleforberedelser. Jeg minnes ennå den lukten juleaftens formiddag.
Bordet ble dekket i spisestuen, med ekstra ileggsplate, vi kom knapt fram i det lille rommet. Og hele familien ankom, besteforeldre og ugifte tanter benket seg rundt bordet. Mamma serverte og fikk knapt spist selv. Husker jeg syntes middagen varte i det uendelige, noe som sikkert hadde sammenheng med min venting på julenissen.
Anne Stordal (Fra kalender 2011)