top of page

Johnsebyen er også Kampen

Oppdatert: 16. mai 2024

Tekst: Kampenposten (1980)


Øverst i Normannsgata, mellom Kampen skole og Kampen park, rager en del røde murblokker høyt over den øvrige bebyggelsen på Kampen. Det var byggmester Karl Johnsen som påtok seg oppdraget å bygge blokkene for Kampen byggeselskap med kommunale garantier, mot at kommunen fikk disponere de fleste av leilighetene.


Boligblokk med stålverket i bakgrunnen
Johnsengårdene og stålverket (1938)

Christiania Stålverk eide tomtene, og den eneste bebyggelsen som fantes der var stålverket, som ble oppført under første verdenskrig, I 1920 gikk stålverket konkurs, og like etter ble bygningen  tatt i bruk som sportshall (landets største).


Eksteriørbilde som viser stålverket, senere sportshallen
Christiania Staalværk / Sportshallen | Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Tomta sportshallen stod på var ikke kjøpt opp og denne var fortsatt i bruk da Johnseblokkene ble bygget. Ragnhild Christiansen og mannen var blant de første som flyttet inn i 1934, og hun forteller: “Ja, da var det liv her. Vi hadde stuevinduet rett ut mot den ruvende sportshallen og når det var kamper der var det umulig å sove”. Tydeligvis ble det for mye støy å ha sportshallen stående midt mellom boligblokkene.


Sportshallen rives (1939)
Sportshallen rives (1939) | Foto: Berit Fuvret

I 1936 kjøpte Kampen byggeselskap også denne tomta og Sportshallen ble revet, til manges forargelse og andres glede. Kampen byggeselskap A,/S er i dag et rent aksjeselskap, etter som beboerne gjennom årene selv har fått kjøpe opp leilighetene. Husleia for en toroms leilighet er kr. 330 - 380 pr. mnd. Lav leie og fri omsetning har gjort leilighetene i Johnsebyen svært attraktive, og omsetningen er stor.


Rester av Sportshallen foran blokka i Telemarkssvingen
Telemarksvingen med rester av Sportshallen (1939) | Foto: Byarkivet

bottom of page