Christiania Staalværk – Sportshallen

Tekst: Christine Berg-Smith

Christiania Staalværk ble oppført i 1916 i jobbetiden under første verdenskrig, en krigsprofitørvirksomhet basert på produksjon av våpen og krigsmateriell. Men krigen sluttet “for tidlig”, så verket gikk konkurs i 1920. Bygningen ble overtatt av idrettslaget Kampørn som bygde den om til sportshall på dugnad. Den rommet 3.500 tilskuere, og ble atletsportens høyborg i årene som kom.

Christiania Staalværk / Sportshallen | Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Hallen stod ferdig i 1926, og det ble utkjempet en lang rekke oppgjør som ga hallen ry utenfor byens grenser, fram til den ble revet i 1939. Rundt Sportshallen ble Kampen Byggeselskaps gårder oppført i 1930-årene. Den store åpne parkplassen vi finner ved enden av Nittedalsgata i dag, er tomten etter Christiania Staalværk. Den første bokselandskampen som fant sted mot Tyskland i 1927, ble utkjempet i Sportshallen. Tyskland vant 5-3. Den andre bokselandskampen var mot Sverige i 1928, og endte opp som et skandaleoppgjør i norsk idrettshistorie.

Bokseturnering i Kampen Sportshall i 1930-årene | Foto: Wilhelm Råger / Oslo bymuseum

Einar Rose har tatt med Sportshallen i en av sine revyviser, om han Severin, hvor det heter at: “Kampens sportspalass var fylt til siste plass, da lød det i fra trampen i tenor og i bass, gi deg ikke Severin – mere blod for penga…” Det ble også arrangert utstillinger, spilt teater og holdt danseshow i hallen.

Quisling hadde tillyst et møte i Sportshallen på midten av 30-tallet, men ungkommunistene fordelte seg i hallen og på galleriet med råtne egg og overmodne tomater, og “føreren” fikk ikke sagt mange ordene før den første tomaten klasket i veggen. Politiet hadde nok fått snusen i at noe skulle skje, for svartemarjer stod oppmasjert utenfor. Det ble et lurveleven med Quislings livgarde, politi og aksjonister, men hensikten ble oppnådd; nazistene ble jaget fra Østkanten.

---

Oktober 2009 fra Egil Røyving:

Hei! Jeg er veldig fornøyd med historielagets artikler. Jeg har selv hatt familie som har bodd i Normannsgata. Artikkelen om Kampen Sportshall er god, men jeg mener at sitatene fra visa om ‘n Severin er unøyaktige. I det siste "Nostalgia" på NRK P1 ble visa spilt. Jeg har med hjelp av en historiker skrevet ned visa:

Hurra for'n Severin (Bias Bernhoft og Arild Feldborg – 1932) Einar Rose og Jubelgutta (Odeon D 3091)

Før led jeg sant å si av gikt og anemi Jeg var en liten pusling, studerte teologi og statsøkonomi Men boksesporten har gjort meg til voksen kar Nå går jeg under navn av Den norske jaguar og Faen ifra Jar

Når Kampen Sportspalass er fylt til siste plass, da synger'em på trampen i tenor og i bass:

Hurra for'n Severin Nå er seier'n trygga Den var jaggu fløtefin Gi'n en i tygga Nå tar'n telling en to tre Reis'n opp og slå'n ne' Gi ifra deg så det kjenn's The noble art of self defence!

Jeg huser enda nå den gang jeg skulle gå mot Døden ifra Lübeck, en jævel til å slå og populær og rå

Med koffert hospital kom idrettslegen Hval Han hadde med to slaktere som han hadde leid te' å gjøra grovarbeid Dem presenterte meg Musikken la i vei med marsjen som Hans Eriksen har tilegna meg

Hurra for'n Severin Norges håp og heder Blomkålsøre, kjakan sin knekt på fire steder Hva er Ibsen og Chopin mot vår egen Severin Der er kraft og int'lligens Noble art of self defence

I fjerde runde sto vi begge to og slo Med tommel'n ut av ledd og med øya murt igjen Vi var blitt dagens menn

I alle pauser kom det sekundanter som fikk vaska blodet ta' vårs med hver sin store svamp Det var århundrets kamp

Igjen gonggongen klang Jeg over taua hang Fra galleriet hørtes som dempa englesang:

Hurra for'n Severin, mere blod for penga Slå'n flat og gi'n inn, så'n må holde senga Nesa har'n bandasje på, der er jævla smart å slå Vis at du har kompetens' i noble art of self defence

Da siste runde gikk var salen i panikk Dem pælma egg og blomkål på Kampens Hornmusikk med krefter og teknikk Og da ble jeg brutal og rau' og nasjonal

Jeg slo en solar plexus og tysker'n han gikk rett på hue i parkett

Folk var i fra seg sjæl og sang med hese vræl, mens dem av bare glede slo dommer'n kvekk i hjæl

Gi'rei ikke Severin, enda er'e liv i'n Ikke vær så fløtefin, ta og stikk en kniv i'n

Mens tysker'n lå der som en klut jeg sto som helt te' kampens slutt og spøtta tenner ut i munn Noble art of self defence!