Barndom på Kampen for snart 150 år siden

Tekst: Line Arneberg

Vi har jo statistikker, folketellinger og branntakster å basere oss på, men hvordan arbeidere og fattigunger egentlig hadde det i Christianias forstad Kampen for ca. 150 år siden, vet vi ikke så mye om.

"Kampen" - illustrasjon hentet fra artikkelen i Arbeiderbladet i 1928 | Tegning: Anton Hansen

En av de få autentiske kildene til oppvekst på denne tiden, er Nicolai Heiestad (1868-1949).

Familien hans var fattig og bosituasjonen var ustabil. Hele tiden ble de sendt på dør av sinte gårdeiere, og faren var alltid på jakt etter arbeid. De bodde i rå og kalde kjellerrom og i små fattigslige leiligheter uten kjøkken. Han bodde på Vaterland, Fjerdingen og Vika, på Kampen, Sagene og Grünerløkka. På Kampen flyttet de til Ullensakergata 7 på slutten av 1870-tallet.Helt på slutten av livet skrev han boken «En liten gutt ifra Vaterland – minner fra 80-årenes Christiania», som ble utgitt på Tiden forlag året etter hans død. Her skildrer han også sin barndom på Kampen. Men før denne bokutgivelsen hadde den skriveføre Heiestad allerede i 1928 en artikkel i Arbeiderbladet på over en helside: «Fra Kampen for femti år siden», hvor han beskriver lek og rampestreker, løkker, husdyr, kjøkkenhager, syrinbusker, den store brannen og arbeidsplasser i et friskt og levende språk. Påtagelig er den lyse tonen artikkelen blir holdt i – her blir det ikke dvelt ved fattigdom og nød.

Artikkelen i Arbeiderbladet og annet stoff om Nikolai Heiestad kan du finne i databasen «Kampenstoff» på historielagets nettside. Kilde: Arbeiderbladet, 14. april 1928. s1,4.